Lumbosakral overgangsvirvel (LTV) hos hund – en oversikt
Av Jon Andre Berg, veterinær, Ph.d.

Introduksjon

Overgangsvirvel i bakre del av ryggen, lumbosacral transitional vertebra (LTV), er et tema
som opptar både hundeeiere, oppdrettere og veterinærer. Denne teksten gir en kort og
lettfattelig oppsummering av dagens kunnskap om LTV hos hund. Målet er å forklare hva
LTV er, hvordan det klassifiseres, hvilken betydning det kan ha for hundens helse, mulig
avlsstrategi og hva vi fortsatt ikke har kunnskap om.

Teksten er ikke en fullstendig faglig gjennomgang; de som ønsker mer fordypning anbefales
å lese relevant vitenskapelig litteratur. Der forfatteren uttrykker egne vurderinger, er dette
tydelig angitt*.

Hva er LTV?

Virvlene i ryggsøylen har ulik fasong avhengig av om de tilhører nakken (cervikal),
brystryggen (thorakal), korsryggen (lumbal) eller korsbeinet (sakral). En LTV er en
anatomisk variant der den siste lumbalvirvelen eller den første sakralvirvelen har trekk fra
begge virveltyper. Virvelen fremstår som en «mellomting» mellom lumbal og sakral virvel,
derav betegnelsen «transisjonal». LTV er medfødt og utvikles ikke senere i livet (1).

Hvordan klassifiseres LTV?

Det finnes flere klassifiseringssystemer, men alle deler LTV inn i to hovedgrupper (2–5):

  • Symmetriske LTV
  • Usymmetriske LTV

Forskning publisert i norge er basert på klassifiseringssystemet til Flückiger et al., (2009)
(Figur 1). En fordel med dette systemet er at det kan brukes på standard HD-røntgen uten
behov for ekstra bilder.

Mange kjenner også det finske systemet, som inkluderer en ekstra kategori: LTV type 4.
Denne beskriver at hunden har én lumbalvirvel mer eller mindre enn normalt (4) (Figur 2).
For å vurdere dette kreves det sidebilder. Det innebærer at en LTV type 0 i det finske
systemet betyr at hunden både har normalt antall lumbalvirvler (L7) og normal anatomi slik
dette defineres i Flückiger-systemet. Ellers er LTV type 1-3 identisk med Flückiger-systemet.

Den kliniske betydningen av LTV type 4 er fortsatt usikker, men hunder med LTV type 4 ser
ut til å gi økt forekomst av andre LTV typer når de brukes i avl (6).

Fra et klinisk perspektiv er skillet mellom symmetriske og usymmetriske LTV det viktigste.
Usymmetriske typer har større potensial for skjevbelastning og dermed økt risiko for
problemer i rygg og hofter (7–13).

Figur 1. Røntgenbilder LTV klassifisering etter Flückiger et al., 2009.

Fra venstre til høyre: LTV type 0 (normal). Normal anatomi uten tegn til overgangsvirvel.
LTV type 1 (symmetrisk). Processus spinosus på første sakralvirvel er ikke festet til crista
sacralis (Orange pil). LTV type 2 (symmetrisk). Transversale prosesser er vingeformede og
ender i en fri tupp (gule piler). Segmentet er ikke festet til sakrum (blå pil). LTV type 3
(usymmetrisk). Den ene transversale prosessen er formet som en sacral vinge, mens motsatt
side er mer normal lumbal transversal prosess. (Røntgenbilder: Jon Andre Berg).

Figur 2. LTV type 4 finsk klassifisering system (symmetrisk) (4).

Røntgenbildet viser en lateral (sidebilde) fremstilling av hundens rygg. Legg merke til
plassering og lengde på lumbalvirvel 8 (L8), samt at sacrum består av kun 2 sammenvokste
sacral bein. Dette kan også bli referert til som lumbalisering. (Røntgenbilde: Jon Andre
Berg).

Forekomst og arvelighet

Forekomsten av LTV varierer både mellom raser og mellom ulike hundepopulasjoner1. I en
stor studie med over 4000 hunder ble forekomsten anslått til rundt 3,5% (2). Nyere
undersøkelser i Norge viser imidlertid at enkelte raser har betydelig høyere forekomst (8).

Forskning viser at LTV har en arvelig komponent, selv om de genetiske mekanismene ikke er
fullt kartlagt (8,14–16). Arveligheten er beregnet til å være lav til moderat, avhengig av rase
(14). Det betyr at genetikk spiller en rolle, men er ikke hele forklaringen. Miljøfaktorer og
andre biologiske forhold er også viktige*. Dette betyr også at seleksjon kan redusere
forekomsten dersom det er ønskelig, men tiltak må vurderes i lys av den totale
helsesituasjonen i rasen*.

Klinisk betydning

Korsryggsmerter

LTV type 2 og 3, kan føre til en skjev belastning i lumbosakralleddet og i noen tilfeller også i
iliosakralleddet. Denne biomekaniske ubalansen kan øke risikoen for degenerativ
lumbosakral stenose (DLSS) (7,9–11,13).

DLSS er veldig forenklet, en tilstand der nervene nederst i ryggen kommer i klem*. For
hunden kan dette gi symptomer som:

  • smerter i korsryggen
  • halthet eller stivhet i bakbeina
  • redusert lyst til å hoppe eller være aktiv
  • i enkelte tilfeller nevrologiske symptomer
Hofteleddsdysplasi (HD)

En norsk studie har vist en sammenheng mellom LTV type 2 og 3 og økt forekomst av HD i
enkelte raser (8).

Andre studier fra utlandet har derimot ikke alltid funnet den samme koblingen. Det betyr at:

  • LTV kan være en risikofaktor for å utvikle HD i noen raser.
  • Men LTV er ikke en universell eller direkte årsak til HD hos hunder.
Oppsummert klinisk betydning
  • Ikke alle hunder med LTV får kliniske symptomer.
  • LTV kan øke risikoen for korsryggsmerter (DLSS) og HD.
  • Klinisk betydning må vurderes individuelt – basert på symptomer, ikke bare
    røntgenfunn.
Kunnskapshull

Selv om forskningen på LTV har økt de siste årene, er det fortsatt mye uavklart.

  • Ikke alle hunder med LTV får problemer. Mange lever helt uten symptomer, mens
    andre utvikler korsryggsmerter eller HD.
  • Mekanismene er uklare. Det er fortsatt uklart hvilke biologiske eller biomekaniske
    faktorer som avgjør om LTV gir kliniske plager.
  • Langtidsstudier mangler. Vi har få undersøkelser som følger hunder med LTV over
    tid. Dette gjør det vanskelig å si noe sikkert om prognose og livslang betydning.
  • Ulike klassifikasjonssystemer kompliserer bildet. Når forskere bruker forskjellige
    systemer og radiologiteknikker, blir det vanskelig å sammenligne resultater mellom
    studier (spesielt innen forekomst studier).

Kort sagt: Vi har kunnskap om at LTV kan være en risikofaktor for utvikling av
korsryggsmerter (DLSS) og HD, men vi mangler fortsatt svar på hvorfor og hos hvem den får
betydning. Derfor er rasespesifikke data og langsiktige studier særlig viktige.

Praktiske anbefalinger

For hundeeiere og veterinærer
  • LTV er ikke en sykdom. Det er en anatomisk variant som i noen tilfeller kan være en
    risikofaktor.
  • Mange hunder med LTV har aldri plager. Røntgenfunn alene betyr ikke at hunden vil
    få problemer.
  • Kliniske symptomer, ikke bare bilder. Kliniske vurderinger må baseres på hundens
    symptomer og funksjon, ikke kun røntgenresultater.
  • Ved vedvarende svakhet i bakparten, bakbeins halthet eller ryggsmerter: vurder
    lumbosakralområdet som en mulig årsak.
For oppdrettere
  • Arvelighet finnes, men er lav til moderat. LTV kan inngå som én faktor i
    avlsvurdering, men bør ikke brukes som et absolutt avlsforbud.
  • Nyansert tilnærming anbefales. Det mest hensiktsmessige er å redusere risiko
    gjennom paringsvalg.
  • Helhet er viktig. Avlsstrategier bør alltid balanseres mot andre helse- og raserelevante
    kriterier.

LTV hos Whippet

Whippet er svært lite representert i forskningen på LTV. Rasen er heller ikke inkludert som
egen gruppe i de store multirasestudiene.

Det betyr at vi per i dag ikke har dokumentert kunnskap om hvorvidt LTV hos Whippet
henger sammen med korsryggplager (DLSS) eller HD.

Kort sagt:

  • Det finnes ingen studier som viser en klar kobling mellom LTV og helseproblemer
    hos Whippet.
  • Funn fra andre raser kan ikke automatisk overføres til Whippet.
  • For å få sikre svar trengs rasespesifikke data og langsiktige studier.
Ordforklaringer

1 Populasjon: En gruppe individer av samme art som lever i et definert område eller inngår i
en avlsbase.

Referanser:

  1. Morgan JP. Congenital Anomalies of the Vertebral Column of the Dog: A Study of the
    Incidence and Significance Based on a Radiographic and Morphologic Study.
    Veterinary Radiology. 1968;9(1):21–9.
  2. Damur-Djuric N, Steffen F, Hässig M, Morgan JP, Flückiger MA. Lumbosacral
    Transitional Vertebrae in Dogs: Classification, Prevalence, and Association with
    Sacroiliac Morphology. Veterinary Radiology & Ultrasound. 2006 Jan 1;47(1):32–8.
  3. Flückiger M, Geissbühler U, Lang J. Lumbosakrale Übergangswirbel: Welche
    Bedeutung haben sie für die Gesundheit von betroffenen Hunden? Schweiz Arch
    Tierheilkd. 2009 Mar 1;151(3):133–5.
  4. Lappalainen AK, Salomaa R, Junnila J, Snellman M, Laitinen-Vapaavuori O.
    Alternative classification and screening protocol for transitional lumbosacral vertebra
    in German shepherd dogs. Acta Vet Scand. 2012 Dec 1;54(27):27.
  5. Wigger A, Julier-Franz C, Tellhelm B, Kramer M. Lumbosacral transitional vertebrae
    in the German shepherd dog: prevalence, classification, genetics, and association with
    canine hip dysplasia. Tierärztliche Praxis Kleintiere. 2009;37(1):7–13.
  6. Moeser CF, Wade CM. Relationship between transitional lumbosacral vertebrae and
    eight lumbar vertebrae in a breeding colony of Labrador Retrievers and Labrador
    Crosses. Aust Vet J. 2017 Jan 1;95(1–2):33–6.
  7. Steffen F, Berger M, Morgan JP. Asymmetrical, Transitional, Lumbosacral Vertebral
    Segments in Six Dogs: A Characteristic Spinal Syndrome. J Am Anim Hosp Assoc.
    2004 Jul 1;40(4):338–44.
  8. Berg JA, Sævik BK, Lingaas F, Trangerud C. Lumbosacral transitional vertebra in 14
    dog breeds in Norway: Occurrence, risk factors and association with hip dysplasia. The
    Veterinary Journal. 2024 Feb 12;303:106056.
  9. Berg JA, Saevik BK, Lingaas F, Trangerud C. Transitional lumbosacral vertebrae in
    black Norwegian elkhound and Brittany dogs: Clinical findings and its association
    with degenerative lumbosacral stenosis. Acta Veterinaria Scandinavica 2025 67:1.
    2025 Feb 12;67(1):1–13.
  10. Berg JA, Saevik BK, Lingaas F, Trangerud C. Evaluation of the effects of asymmetric
    lumbosacral transitional vertebra on pelvic morphology in dogs using ventrodorsal
    radiographs. Acta Vet Scand. 2025 Jan 13;67(1):4.
  11. Fluckiger MA, Damur‐Djuric N, Hassig M, Morgan JP, Steffen F. A Lumbosacral
    Transitional Vertebra in the Dog Predisposes to Cauda equina syndrome. Veterinary
    Radiology & Ultrasound. 2006 Jan 22;47(1):39–44.
  12. Flückiger MA, Steffen F, Hässig M, Morgan JP. Asymmetrical lumbosacral
    transitional vertebrae in dogs may promote asymmetrical hip joint development.
    Veterinary and Comparative Orthopaedics and Traumatology. 2017 Dec 28;30(2):137
    42.
  13. Morgan JP, Bahr A, Franti CE, Bailey CS. Lumbosacral transitional vertebrae as a
    predisposing cause of cauda equina syndrome in German shepherd dogs: 161 cases
    (1987-1990). J Am Vet Med Assoc. 1993 Jun 1;202(11):1877–82.
  14. Berg JA, Sævik BK, Trangerud C, Madsen P, Lingaas F. Genetic analyses of
    lumbosacral transitional vertebra and hip dysplasia in nine dog breeds in Norway. Acta
    Vet Scand. 2025;67(1):25.
  15. Gluding D, Stock KF, Tellhelm B, Kramer M, Eley N. Genetic background of
    lumbosacral transitional vertebrae in German shepherd dogs. Journal of Small Animal
    Practice. 2021 Jun 21;1–6.
  16. Ondreka N, Amort KH, Stock KF, Tellhelm B, Klumpp SW, Kramer M, et al. Skeletal
    morphology and morphometry of the lumbosacral junction in German shepherd dogs
    and an evaluation of the possible genetic basis for radiographic findings. Vet J. 2013
    Apr 1;196(1):64–70.
Forfattererklæring:

Denne teksten er skrevet på oppdrag fra Norsk Whippet Klubb. Forfatteren er uavhengig av
klubben og har mottatt honorar for arbeidet. Klubben har ikke gitt føringer for innholdet.