Egenskaper/Mentalitet:
Whippeten er en ideell ledsager, som tilpasser seg meget godt i både hjemlige og sportslige omgivelser. Den er vennlig, hengiven og stabil, og et utpreget flokkdyr. Mange som kjøper whippet ender derfor opp med å ha flere av rasen sammen.
Selv om whippeten ikke er spesielt kjent innenfor hverken agility, rally-lydighet, sporprøver eller andre sporter, er det flere og flere som de senere årene har begynt å trene whippet også til slike aktiviteter. De behøver en litt annen innfallsvinkel til trening enn en border collie, men det skal være fullt mulig å ha det gøy med whippeten også på disse feltene. Den meste brukte sporten for whippet er lure coursing der hundene jakter på en falsk hare (lure).
Helse:
Antall individ med helseproblemer er liten i forhold til populasjonen i sin helhet. Likevel er det enkelte ting ved helsen man skal være oppmerksom på. Rasens største problem per i dag er kryptorchisme (testikkelmangel). Ganespalt på valper ved fødsel kan forekomme, men omfanget er foreløpig ikke kartlagt. Bilyd på hjertet/hjerteklaffeil har forekommet på noen få individ, men som med hunder generelt er det viktig å utrede slike tilfeller hos hjertespesialist. Les mer om helse her.
Størrelse/Utseende:
Rasen skal ha frie bevegelser, og har en balansert kombinasjon av muskelkraft og styrke med eleganse og vakkert linjespill. Rasen er bygd for fart og arbeid, og enhver form for overdrivelse bør unngås. Mankehøyde for hannhunder: 47-51 cm. Mankehøyde for tisper: 44-47 cm.
Pelsstell:
Fin, kort, tett pelsstruktur. Pelsen krever lite stell. Alle farger og fargekombinasjoner tillatt.
Whippetens historie
Whippet er omtalt alt på 1600-tallet, men regnes ikke for å ha blitt etablert skikkelig som rase før mot midten av 1800-tallet. Merkelig nok ble den første gang anerkjent som rase av den amerikanske kennelklubben i 1888, mens opphavslandet Storbritannia først anerkjente den i 1891.
Det finnes flere eksempler fra historien på små greyhound-lignende hunder helt tilbake til romertiden, som hundene på statuen som ble funnet i ruinene av Pompeii. Rasen ble imidlertid egentlig skapt av nord-engelske kullgruvearbeidere på 1700-tallet.
Opprinnelsen er ikke helt fastslått, men den antas å ha blitt krysset frem av små greyhounds og 2-3 forskjellige langbente terrierraser. Senere fattet også den engelske overklassen interesse for denne lille hunden og krysset inn italiensk mynde, noe som ga den dagens form og fasong. Hunden var opprinnelig myntet for hetsjakt på hare og annet småvilt, men ble tidlig den engelske arbeiderklassens «veddeløpshest».
I England gikk den lenge under tilnavnet «the poor man´s race horse», fordi arbeiderne der var like spillegale som overklassen, men de rådet ikke over de samme økonomiske ressurser. Greyhounds var for kostbare, både å holde og å anskaffe. Den lille whippeten var langt rimeligere å holde, men nesten like rask som greyhounden og derfor like velegnet til veddeløp. Whippet er som skapt for fart, men den er normalt en svært rolig og harmonisk hund som er både hengiven og barnekjær. Som de andre myndene er rasen ofte litt reservert ovenfor fremmede, og den liker ikke ståk og støy. I dag er whippet først og fremst for familiehund å regne, selv om både hundeveddeløp og hetsjakt på hare fortsatt er populært noen steder i verden. I de senere år har rasen også vist seg ypperlig egnet som terapihunder, spesielt i USA.
Whippet er en liten, men kraftfull og høyreist mynde med flotte proporsjoner og lange, muskuløse vakre linjer. Dens anatomiske eleganse og grasiøsitet utstråler en perfeksjonisme som utvilsomt bare greyhounden kan sidestilles med blant hunder.